Jeg er ingen flink blogger, det blogges etter innfallsmetoden.
Men, om bloggingen blir på innfall, så er andre ting mer enn rutine blitt.
Jeg gikk i vinter til anskaffelse av PT, byttet treningssenter da Studio Day ikke lenger hadde en profil jeg trivdes med ( NÅ eksisterer de ikke engang), Fysioterapeut er jeg på ventelister hos, men med trening så holder jeg kroppen noenlunde i sjakk, samtidig som jeg forbedrer min fysiske form.
For på tross av forbedret fysikk, nedgang i vekt, så er rygg og nakkehelvete like tilstedeværende, det er bare noe jeg må leve med, selv om det suger å måtte takke nei til ting, fordi jeg vet jeg ikke har mer å gå på.
Min forrige fysioterapeut, vel, han var vel forholdsvis opptatt av sitt eget ego, for opptatt til at han lyttet. Er det noen jeg kjenner på godt og vondt så er det meg selv, men han neglisjerte alt, som i den siste behandlingen jeg hadde (juli 2012) hvor jeg spørr hvor lenge jeg må fortsette med behandling, og hans svar er: Til jeg går ned i vekt, hvor jeg repliserer. Så om jeg går ned i vekt, så vil jeg bli kvitt vondtene og smertene, og han svarer: Det er ikke sikkert, og jeg parerer med: Hvordan kan u da si jeg kan slutte med behandling om jeg går ned i vekt?
Det ble stille, og etter timen så ønsket han å begynne å trene med meg, jeg vegret siden jeg hadde forrige time friskt i minne, men sa at om det ble tilpasset til det treningsløpet jeg kjørte utenom så greit, noe han ikke aksepterte. Hvorpå jeg sier " det er ryggen, ikke overvekten min du skal fokusere på", han fremholdt at det er en sammenheng, og ja, det er det nok, MEN som jeg sa det er gått 10 år, og kommet på noen kg, men jeg er i god driv her nå, hvor jeg tar ting sakte. Jeg fikk da beskjed om at jeg enten valgte hans vei, eller så måtte jeg finne meg en annen behandler.
Jeg valgte ikke hans vei, hans vei var ikke inkludert hensynstagene til mine ryggutfordringer, eller til treningsopplegget mitt utenfor de to behandlingene hans i uken.
Kan nevne at den siste behandlingen hans var så hard, så smertefull at jeg var totalt fucka, ikke engang 6 små rosa tok brodden av smertene resten av dagen, og trening dagen etter utgikk fordi man var maltraktert og konstant i AUAU.
Men, jeg lot ham ikke knekke meg, jeg fortsatte mitt eget løp, og det har vært "to skritt frem, ett tilbake", det har vært massive kjempehopp, og stillstand. Jeg har alikevel hentet meg inn igjen, fortsatt på målet mitt som er HÅK-2014 (HÅK er helårskroppen)
Men det var i fjor, jeg har det siste året gått ned nærmere 20 kg, jeg har redusert omkrets, jeg trener jevnlig, tenker over hva jeg dytter i meg, og er fokusert. Fremdeles bedriver jeg ikke slanking, jeg er bare bevisst på hva som går inn, og jeg skeier ut innimellom. Nå er det blitt forholdsvis dyrt å skeie ut, siden man har inført "sjokolade,chips,kjeks og bakverk"-bot, så da finner man alternativer som bær med kesam eller is, eller rett og slett en energibar med tofee.
Siste legebesøk så var der et skriv fra den forrige fysioterapeuten, hvor han sabler meg ned. Han skriver at jeg "sier" jeg trener, at jeg ikke er motivert for trening, at det kun er passiv behandling med mere. Han viser i det brevet at han ikke har lyttet, at det er kun hans forutinntatthet i forhold til min overvekt som styrer hans meninger, og jeg gikk selvsagt i taket.
Mest fordi, det er ikke alle som er like sterke som meg og med en slik behandler så kan man fort knekkes, så jeg håper han aldri har overvektige pasienter igjen, for det kan gå galt, om han glemmer at det er ryggen og ikke overvekten han skal behandle.
Lege min ba meg om å la det ligge, og det gjør jeg enn så lenge.
Har mer enn nok med å følge mitt eget løp, idag er det fredag og jeg skal ha ukens femte treningsøkt, siden jeg nå i en 10 ukers periode kjører stramt treningsopplegg med 4 egentreninger og 2 pt- timer i uken.
Så får vi se, om en uke da skal jeg til legen igjen, resultatene av MR-undersøkelsen foreligger og jeg får vel stille meg på vekten og se hvordan den ser ut *S*
Ha en strålende helg *S*
Men, om bloggingen blir på innfall, så er andre ting mer enn rutine blitt.
Jeg gikk i vinter til anskaffelse av PT, byttet treningssenter da Studio Day ikke lenger hadde en profil jeg trivdes med ( NÅ eksisterer de ikke engang), Fysioterapeut er jeg på ventelister hos, men med trening så holder jeg kroppen noenlunde i sjakk, samtidig som jeg forbedrer min fysiske form.
For på tross av forbedret fysikk, nedgang i vekt, så er rygg og nakkehelvete like tilstedeværende, det er bare noe jeg må leve med, selv om det suger å måtte takke nei til ting, fordi jeg vet jeg ikke har mer å gå på.
Min forrige fysioterapeut, vel, han var vel forholdsvis opptatt av sitt eget ego, for opptatt til at han lyttet. Er det noen jeg kjenner på godt og vondt så er det meg selv, men han neglisjerte alt, som i den siste behandlingen jeg hadde (juli 2012) hvor jeg spørr hvor lenge jeg må fortsette med behandling, og hans svar er: Til jeg går ned i vekt, hvor jeg repliserer. Så om jeg går ned i vekt, så vil jeg bli kvitt vondtene og smertene, og han svarer: Det er ikke sikkert, og jeg parerer med: Hvordan kan u da si jeg kan slutte med behandling om jeg går ned i vekt?
Det ble stille, og etter timen så ønsket han å begynne å trene med meg, jeg vegret siden jeg hadde forrige time friskt i minne, men sa at om det ble tilpasset til det treningsløpet jeg kjørte utenom så greit, noe han ikke aksepterte. Hvorpå jeg sier " det er ryggen, ikke overvekten min du skal fokusere på", han fremholdt at det er en sammenheng, og ja, det er det nok, MEN som jeg sa det er gått 10 år, og kommet på noen kg, men jeg er i god driv her nå, hvor jeg tar ting sakte. Jeg fikk da beskjed om at jeg enten valgte hans vei, eller så måtte jeg finne meg en annen behandler.
Jeg valgte ikke hans vei, hans vei var ikke inkludert hensynstagene til mine ryggutfordringer, eller til treningsopplegget mitt utenfor de to behandlingene hans i uken.
Kan nevne at den siste behandlingen hans var så hard, så smertefull at jeg var totalt fucka, ikke engang 6 små rosa tok brodden av smertene resten av dagen, og trening dagen etter utgikk fordi man var maltraktert og konstant i AUAU.
Men, jeg lot ham ikke knekke meg, jeg fortsatte mitt eget løp, og det har vært "to skritt frem, ett tilbake", det har vært massive kjempehopp, og stillstand. Jeg har alikevel hentet meg inn igjen, fortsatt på målet mitt som er HÅK-2014 (HÅK er helårskroppen)
Men det var i fjor, jeg har det siste året gått ned nærmere 20 kg, jeg har redusert omkrets, jeg trener jevnlig, tenker over hva jeg dytter i meg, og er fokusert. Fremdeles bedriver jeg ikke slanking, jeg er bare bevisst på hva som går inn, og jeg skeier ut innimellom. Nå er det blitt forholdsvis dyrt å skeie ut, siden man har inført "sjokolade,chips,kjeks og bakverk"-bot, så da finner man alternativer som bær med kesam eller is, eller rett og slett en energibar med tofee.
Siste legebesøk så var der et skriv fra den forrige fysioterapeuten, hvor han sabler meg ned. Han skriver at jeg "sier" jeg trener, at jeg ikke er motivert for trening, at det kun er passiv behandling med mere. Han viser i det brevet at han ikke har lyttet, at det er kun hans forutinntatthet i forhold til min overvekt som styrer hans meninger, og jeg gikk selvsagt i taket.
Mest fordi, det er ikke alle som er like sterke som meg og med en slik behandler så kan man fort knekkes, så jeg håper han aldri har overvektige pasienter igjen, for det kan gå galt, om han glemmer at det er ryggen og ikke overvekten han skal behandle.
Lege min ba meg om å la det ligge, og det gjør jeg enn så lenge.
Har mer enn nok med å følge mitt eget løp, idag er det fredag og jeg skal ha ukens femte treningsøkt, siden jeg nå i en 10 ukers periode kjører stramt treningsopplegg med 4 egentreninger og 2 pt- timer i uken.
Så får vi se, om en uke da skal jeg til legen igjen, resultatene av MR-undersøkelsen foreligger og jeg får vel stille meg på vekten og se hvordan den ser ut *S*
Ha en strålende helg *S*
No comments:
Post a Comment