En ny tid

Jeg er ikke den som blogger oftes, kan hende det har med at jeg har nok og henge fingrene i, og i stor grad benytter meg av fjesboka.

Men jeg føler det er på tide og kanskje begynne og blogge litt, og la bloggen bli ett sted hvor jeg kan gå igjennom det jeg gjennomgår for tiden.

Den 1.juli i år så startet mitt "frokost/middagsprosjekt", siden det har jeg spist frokost hver dag med unntak av to dager ( 24.juli og 19.september) frokostspising i mitt tilfelle resulterer i at jeg er sulten sånn ca 4 timer etterpå, noenlunde nøyaktig faktisk :-)

Den endringen med et forholdsvis regelmessig kosthold, har resultert i et par andre endringer, men det kommer jeg tilbake til senere. Jeg har nemlig dokumentert hvert eneste frokostmåltid. Middagene utgikk da de egentlig ikke er relevante, har jeg spist frokost, så spiser jeg middag og sånn er det med den saken he he he

Men iallefall så opprettet jeg et album på min profil på facebook, for og dokumentere frokostspisingen og responsen har vært snodig og overraskende. Snodig i den forstand at folk tror man slanker seg. Men jeg slanker meg ikke, jeg bedriver en livsstilsendring, staker ut en ny kurs. Noe som egentlig er på tide i en alder av 32.

Kommentarer på dietter, på majonesmengde og på andre ymse måltider, var en frokost som bestod av Burger King. ALLE som har vært fyllesyke vet at Burger er helt konge da, så vi lar den passere, hadde jeg slanket meg skulle jeg skammet meg. MEN jeg slanker meg ikke, og det er faktisk viktig for meg og ikke slanke meg, ikke fokusere på vekten.

Det er nemlig ikke vekten min som er målet, det er meg. At jeg skal ha mer regelmessighet og en bedre livsstil. Bedre helse, bedre kondisjon og bedre fysisk tilstand er målet. At man eventuelt blir smalere, slankere, som et siv som min venninne sier ( DET skjer ikke).

Min kroppsbygning så vil jeg kanskje bli normal, fremfor overvektig. Eller som hun sa min kjære rose " jeg vil beholde deg lengst mulig, du er feit nok. Om jeg betaler trening frem til jul, blir du med meg og trener?"., Vel, dog i fylla men Ja, ble JAAAAAAAA. Mandagen etter den helgen ringte jeg til fysioterapisenteret og avtalte time med en PT, en Medisinsk treningsterapeut. Rett og slett for at jeg skulle komme igang til og kunne trene på et normalt treningssenter, og være bevisst på kroppen min og hva jeg kan og ikke kan.

For kroppen min har noen skavanker ( ikke bare tyngde :-)) Jeg har noen prolapser, litt slitasje og sånne ymse småting som gjør at man skal ta visse hensyn.

Som sagt så gjort, så det ble MTT to ganger i uken før jeg hadde ferie, og underveis i ferien fikk jeg til tre treningsøkter ( skulle vært mer, men forstuet tå er ikke kompatibelt med treningssko). Etter ferien så økte man til doble MTT timer, noe jeg skal innrømme jeg har forbannet når ejg har stirret på treneren og sagt "Jeg, hater deg", noe hun forøvrig bare ler av.

Vel, for en uke siden begynte jeg og trene med min venninne, bestilte meg sågar 12.mnd treningsmedlemsskap. Jeg har nemlig meldt meg på Oslo Maraton neste år, bare 10km men det er mer enn nok og komme i form til. Så da er målet mitt og løpe under 1 time på den mila. Noe vi satser skal gå bra, spesielt med litt hjelp fra mine venner.

For det har jeg, og det har jeg merket både på kommentarer, meldinger og oppfølging på frokostprosjektet. Det er mange som bryr seg og følger med, mange som vil enn godt og det er godt og vite man har et støtteapparat i ryggen.

Neste uke skal jeg ha kroppsanalyse, og beskjeden til han som utførere den er klar, jeg vil ikke vite. Tall kan nemlig være demotiverende og så lenge jeg kjenner at ting endres, så er det irrelevant hva tallene sier. Derimot så vil jeg vite endringene når jeg tar en ny kroppsanalyse medio desember. Da vil jeg vite nedgang der det har vært nedgang. Progresjon er nemlig ALLTID motiverende

Denne uken jeg går inn i, inneholder 4 treningsøkter, mulig det blir en femte på søndagen for og toppe det, men vi får se. Jeg merker iallefall endringer, jeg ser endringer og jeg føler endringer. Noe som gjør det hakke lettere og pushe seg litt ekstra.

Så nå har jeg fått satt noen tanker ned på papiret, treningsbagen er pakket til økten i ettermiddag, og jeg kjenner fremdeles gårsdagen...... på en godtvondt måte :-)


Så inntil neste gang, husk det er ikke nødvendigvis hva du stapper i deg enkeltvis som betyr noe, det er summen igjennom en dag.

keep shining, keep smiling :-)